The coming back from holidays takes a great review by Ulf Backstrøm from Norway on his webzine Merlin Prog .
Thanks a lot Ulf for your kinds words. The review on Merlin Prog is here.
Here there is the original text in Norwegian and below you’ll find the English translation courtesy of Monica Støa and David Agut :-).
Disse italienerne er her kommer frem til sin fjerde utgivelse. Forrige album var ok, men med en del musikalske ideer som ikke helt traff følte vi, og i tilegg var det for variert! Akkurat det pleier ikke å være noe problem, men det ble rett og slett for fragmentert og ikke logisk nok smidd til en helhet. Med ”Morpho Nestira” tar bandet et skikkelig syvmilssteg i riktig retning. Ideene er bedre og sitter ofte som velplasserte skudd, både være for seg og ikke minst i fellesskap. Soundet er mye mer distinkt og særpreget på tross av et temmelig beskjedent budsjett. Fult så beskjedent er ikke konseptet, som omhandler sommerfuglen ”Morpho Nestira” som her blir et symbol på den ideelle, den rene og det uforfalskede. Som kontrast er det fokus på den ytre verden hvor grådighet, korrupsjon og alskens elendighet råder. Likevel er det håp, og If er rimelig optimistisk noe siste låten ”Ocean Of Time” forteller om, i sin fortelling om at det er mulig å skape plasser hvor vi kan reflektere og få påfyll av det som egentlig betyr noe i livene våre. For å visualisere dette bruker If en temmelig eklektisk tilnærming og et voldsomt spenn i stilarter og musikalske innfallsvinkler. Som nevnt funker denne ”musikalske lapskausen”, og med et utall av spennende ting som stadig dukker opp skal det mye til for å kjede seg når en hører denne skiva. Et rimelig variert, spenstig og sofistikert lerret av lydlandskaper blir lytteren til del, og enkelte av disse påvirker til og med ”sinnets munterhet” som den gamle Freia sjokoladereklamen snakket så varmt om i riktig gamle dager! Bandet klarer å mikse diverse stilistiske påvirkninger til et musikalsk hele, som fremstår som friskt, skarpt og fokusert. Hør bare på ”Naked” og ”Thisty”, to episke låter med Floyd vibber, men også fylt med alt et proghead kan drømme om. På ”Background Noise” er det barokke vibber i en utmerket låt. If tråkler seg inn i avant garde terreng på utmerkede ” Morpho Nestira Part 2”, og klarer det kunststykke å lage en temmelig tilgjengelig låt uten å gå nevneverdig på akkord med selve subsjangerens intensjon. Produksjonen kunne absolutt vært bedre på denne skiva, uten at det forringer et flott verk særlig mye. Musikken er dyktig arrangert og komponert, instrumentene trakters med stor sikkerhet, og det er fin variasjon på ei gjennomført og flott skive.
This Italians are publishing their fourth album.
Last one was okey, but with some musical ideas that we did not feel touched us too much, and it was too manifoldly.
Manifoldly is usually not a problem, but this was too morsel split up and not logical enough wrought to its fullness.
With “Morpho Nestira” the band really takes a BIG step in the right direction.
The ideas are much better, and it hits you in the heart.
The sound its much more impressive and distinctive stamp(special) despite a modestly bugdet.
The concept on the other hand is not that modestly.
Its about the butterfly ”Morpheo Nestira”, which is a symbol of the ideal and pure. As of contrast it is focused on the outer world where greed, corruption and misery rules. Still its hope, and If is very optimistic in the last melody ”Ocean Of Time”, where he is telling about how we can create space to reflect and get refill of what really matter in our lifes.
To visiulise this If uses and electric precence and a boisterously span in his style and musical approaches.
As we have said this musical pot really works. And with so many exciting things that suddenly come out of nowhere, its not possible to get bored listening to this.
With a so manifoldly,resilient, sofisticated canvas of soundscenery, the person who listen gets affected with a pleasant mind.
With an album so fresh and bright, this band have mixed together a musical fullness that affects your spirit.
Just listen to Naked and Thisty, two epic songs with Floyd vibes.
But also filled with everything a proghead can dream about.
”Background Noise” is a magnificent song/melody.
They keep saying the music are skilful, and you exceed all expectations.
The instruments are handle with great assuredness/confidence.
Well done manifoldly, and a great, magnificent album.